2.4.2 Veiledning og oppfølging i denne fasen

63.63 %

2.4.2 Veiledning og oppfølging i denne fasen 

Ulike metoer som kan anvendes for å skape refleksjon i arbeidsfasen. Den pedagogiske solen kan anvendes i grupper og i individuell veiledning. I grupper kan man dele det man har skrevet og skape en dialog mellom gruppedeltakerne, som gir nye refleksjoner (Tveiten, 2019). Praksistrekanten til Handal og Lauvås er også en modell som kan anvendes for å utdype en konkret situasjon i veiledning. Her vektlegges handling og handlingsberedskap (P1), teoretisk- og erfaringskunnskap (P2), samt etikk i en konkret situasjon (P3) (Handal & Lauvås i Reggelsen & Nissen, 2010; Nordhaug, 2018). I veiledning fokuserer man på å skape refleksjon på de ulike nivåene relatert til den aktuelle situasjonen man er i. Praksistrekanten kan anvendes både i før- veiledning og etter veiledning.

P3– Etikk og verdier
Etiske begrunnelser for handling
Yrkesetiske retningslinjer,
etiske prinsipper.

P2 – Begrunnelser for handlingen
Teoretisk – og erfaringsbasert kunnskap,
faglig skjønn

P1– Utgangspunkt i den konkrete situasjonen
Handlingen som er utført eller beskrivelsen
av hva som er tenkt gjennomført

Praksistrekant; Handal & Lauvås i Reggelsen & Nissen, 2010; Nordhaug, 2018

Logg er en metode som kan være skriftlig og muntlig og kan brukes både individuelt og i en gruppe. Logg kan skrives etter en hendelse i praksis, for så å være utgangspunkt for dialog i veiledningen. Hensikten med å skrive en logg er å skille kognitive, affektive og kroppslige prosesser relatert til en erfaring, og slik skape refleksjoner og en bedre forståelse av erfaringen, og de ulike aspektene som inngår i en læringsprosess (Tveiten, 2019, s. 156-158 ).

Veiledningsprosess i kliniske studier