1.3.1 Forskjell mellom instruktør – coach – fasilitator – veileder
Instruktør – instruksjon av manuelle ferdigheter og prosedyrer. Her finnes det kun ett riktig svar (Skagen, 2019/Lauvås & Handal, 2014). Det er likevel viktig å ikke innta en belærende holdning når man skal instruere i en ferdighet.
Coach – det er her ikke en forutsetning at veileder har kunnskap om fagområdet det veiledes i (Pettersen & Løkke, 2019). Grunntanken er at alle mennesker har et potensial de ikke utnytter fullt ut, hvor handling, læring og utvikling fremmes på et personlig og faglig plan gjennom bevisstgjøring, motivasjon og ansvarliggjøring.
Fasilitator – en veileder som tilrettelegger for læring ved hjelp av refleksjon, mye brukt i simulering (Dieckmann, 2009). Klasseromundervisning er ofte lærersentrert, mens simulering er studentsentrert hvor læreren er en fasilitator som skal støtte studentene i egen læringsprosess (Jeffries, 2012).
Veileder – en tilrettelegger for oppdagelse, læring, vekst og utvikling eller videreutvikling av kompetanse. Veileder skal primært ikke gi svar, men legge til rette slik at den som veiledes, selv finner svarene (Tveiten, 2019, s. …). En veileder er i dialog med den veiledede og er undersøkende, utforskende og lyttende (Skagen, 2019).
Man kan gjerne skille mellom to hovedformer for veiledning; handlingsorientert veiledning med vekt på læring gjennom handling, samt reflekterende veiledning med vekt på læring gjennom samtale og refleksjon.
Handlingsorientert veiledning hører til håndverkstradisjonen, reflekterende veiledning er knyttet til handling med refleksjon. Nedenfor beskrives ulike veiledningstradisjoner hvor disse inngår.
