5.1 Praksisvurdering
Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis, eller som hovedregel senest 3 uker før avsluttet periode, få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Studentenes plikter
Studenter i praksis må følge alle kravene til praksisperioden som er skrevet i emnebeskrivelsen. Studentenes læringsutbytte for praksisperioden skal gjøres kjent for praksisveileder i forventningssamtalen.
Midt-/sluttvurdering
Alle punktene som studenten skal vurderes på, må ha en grundig beskrivelse og gjennomgås med studenten. Vekstområdene til studenten må være tydelige, konkrete og dokumenteres skriftlig.
Dersom praksisveileder er i tvil om hvor vidt studenten skal få bestått eller ikke, er det bedre å gi «ikke bestått» til midtvurderingen. Dette er et tydelig signal til studenten, samt at ved en eventuell klagesak senere vil saken stå sterkere.
Varsel om ikke bestått
Dersom en student får godkjent til midtvurdering, men det i siste halvdel oppstår tvil om studentens kompetanse, ferdigheter eller egnethet, er det fortsatt anledning til å gi “ikke bestått”. Studenten skal varsles om dette skriftlig og så snart som mulig. Dette må som hovedregel gjøres senest 3 uker før praksisperioden er ferdig.
Varselet må inneholde hva studenten konkret ikke mestrer (punkter i vurderingsdokumentet) og hva som kreves for at studenten kan få bestått i praksis. I tillegg har studenten rett på ekstra oppfølging av praksisveileder og praksislærer, eventuelt en ekstra praksisveileder, resten av praksisperioden.
Det avtales et møte mellom studenten, praksisveilederen og praksislærer hvor man går gjennom innholdet i varselet og planen videre for ekstra oppfølging.
Det kan også oppstå situasjoner etter 3 ukers-fristen som gjør at studenten skal ha varsel om ikke bestått. Uavhengig av tidspunkt for når slik vurdering gjøres, skal studenten alltid ha skriftlig varsel om dette, også helt frem til dagen for sluttvurderingen.
Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.
Alvorlige hendelser før sluttvurdering
Det kan oppstå situasjoner 1-2 uker før, og helt opp til selve sluttvurderingen, som er såpass graverende at studenten ikke kan få bestått praksis. For eksempel alvorlige brudd på taushetsplikten, møter påvirket av rusmidler i praksis, utsetter pasient for fare eller andre forhold som er faglig uforsvarlig og går utover pasientsikkerheten.
I slike tilfeller skal praksisperioden som hovedregel avsluttes umiddelbart.
Nekter å signere
Dersom en student nekter å signere et varsel eller vurderingsskjema betyr ikke det at resultatet er ugyldig. Studenten kan også signere i betydningen at hen er kjent med innholdet, men har ikke godtatt resultatet.
(Mangel) på klagerett på resultatet
Fordi praksis ikke lar seg etterprøve er det ikke anledning til å klage på resultatet i praksis (slik man kan klage på karakteren i teoriemner). Det er fortsatt mulig å klage på formelle feil.
Klage på formelle feil
Studenter som har fått «ikke bestått» kan ikke klage på resultatet, men på formelle feil.
Det vil si feil som har hatt betydning for studentens prestasjon eller for vurderingen av studenten. Resultatet skal da oppheves. Det medfører ikke at studenten går fra «ikke bestått» til «bestått», men at praksisperioden ikke teller som et forsøk og studenten får et nytt forsøk i praksis. Eksempel på formelle feil kan være at studenten ikke har fått de antall timene med veileder som de har rett til, at det ikke er gjennomført midtvurdering eller at dokumentasjonskravet ikke er overholdt.
Hvem kan bistå praksisveileder?
Dersom praksisveileder ønsker å vurdere, rådføre eller diskutere studenten i praksis, er det praksislærer fra UiS man skal snakke med. Praksislærer fra UiS vil så kunne diskutere saken med andre aktuelle som jobber med praksis ved UiS, som emneansvarlig for praksisemnet, studieprogramleder, eventuelt praksiskoordinator.
Forvaltningsloven § 16
Forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling
§ 16.(forhåndsvarsling).
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.
Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.
Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:
a) slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,
b) parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,
c) vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.
Hør på en kommentar fra juristen Ingrid Stokkeland
Universitets- og høgskoleloven
§ 5-2. Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage må fremsettes for institusjonen. Institusjonen kan fastsette kortere klagefrist enn tre uker ved ikke bestått forprøve. Klagefristen kan ikke settes kortere enn én uke.
(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3.
(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
(4) Finner institusjonen eller klageinstansen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve.
(5) Styret selv eller institusjonenes klagenemnd, jf. § 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen.
§ 5-3.Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse. Kun utdrag.
(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Institusjonen kan, dersom sensurtidspunktet kunngjøres senest når forprøven avholdes, fastsette kortere klagefrist enn tre uker ved ikke bestått forprøve. Klagefristen kan ikke settes kortere enn én uke.
