1.3 Veiledningens hensikt og mål

Veiledningens hensikt er å videreutvikle profesjonell kompetanse til beste for pasienter, klienter og studenter. Veiledningen baseres i stor grad på frivillighet, noe som medfører større evne til å tåle konsekvenser av bevisstgjøring og motstandsmekanismer, å se kritisk på egen praksis. Veileder kan invitere til veiledning og man kan svare på invitasjonen ved å takke ja eller nei, den enkelte er ansvarlig for seg selv. 

Målområder i veiledning kan være personlige, intellektuelle, kognitive, psykiske, sosiale eller fysiske målområder, hvor yrkesutøveren selv er det viktigste redskapet. Relevante spørsmål for den som veiledes er: Hva er det jeg trenger å utvikle eller videreutvikle for å bli en god sykepleier, lærer, veileder etc.? Hva hindrer meg i dette?

Mål er ofte knyttet til kommunikasjon, få mer mot, trygghet, empati, kreativitet, kroppsbevissthet, eget kroppsspråk, bli bevisst egne følelser ved å kjenne på og sette ord på egne følelser og møte andres følelser. Ved å reflektere over egen praksis kan man bli bevisst egne styrker/svakheter, faglig ståsted, eget vurderingsgrunnlag, egne verdier, holdninger. Dette kan medføre en klarere oppfatning av seg selv som fagperson, styrket yrkesidentitet, behov for videreutvikling som igjen kan fremme tverrfaglig samarbeid. Veiledningskontrakten er viktig for gruppeprosessen, hvor man klargjør hensikt med veiledningen, rammer for og forutsetninger for læring i veiledningsprosessen. Profesjonelle mål er rettet mot de yrkesetiske retningslinjer. En forutsetning for å lykkes som veileder er at den som veiledes er veiledbar, det vil si personen som skal veiledes er i stand til å bli veiledet og til å være fokusperson i denne sammenhengen.