1.5 Syn på læring

Det finnes flere ulike typer læringssyn og -tradisjoner. 

Et eksempel er sosiokulturelt læringssyn med elementene interaksjon og samhandling, som er grunnleggende for læring, hvor kunnskap konstrueres gjennom samhandling og konteksten inngår i læringen. Med dette menes at et individ alltid er en del av en kontekst og kan ikke forstås løsrevet fra sammenhengen (Dysthe, 1999; Vygotsky, 2001; Säljo, 2006). Det vil si et konstruktivistisk syn på læring hvor kunnskap konstrueres gjennom samhandling og ikke kun som individuelle prosesser. Studentene lærer eksempelvis ulike ferdigheter ved å gjøre, «learning by doing» som John Dewey hevder (Säljö, 2006). Pettersen og Løkke (2019, s. 18) hevder at «Veiledningskompetanse handler om å tilegne seg veiledningsteoretisk fagkunnskap (knowing that) og integrere den med kvalifisert praktisk kunnskap (knowing how)». De refererer også til John Dewey som mente at de to kunnskapsdimensjonene må integreres i læring og kompetanseutvikling: «Learn to do by knowing and to know by doing».

Tveiten (2019) sitt syn på læring er at man ser på mennesket og på veiledning i et helhetsperspektiv. Oppmerksomheten er relatert til behov og samhandling, hvor alt henger sammen med alt, det flyter sammen (konfluens) og kalles holistisk tenkning. Dette kan bety at grensene mellom en selv og andre ikke er klare og bevisste. Det er imidlertid viktig å bli bevisst egne følelser for å ta styring over eget liv.