1.2 Veilederens funksjon og rolle

Ved veiledning av studenter anbefales det å stille krav til veiledningskompetanse (NOKUT, 2018). Dette innebærer blant annet kunnskap om læringsteoretisk fundament for veiledning og kommunikasjonsferdigheter. Det er også av stor betydning å være bevisst egen rolle som veileder, forventninger som stilles og ivaretakelse av rollen samt kompetanse knyttet til eget fag (Tveiten, 2019). Selvinnsikt og selvrefleksjon er en nødvendig egenskap. En annen viktig og grunnleggende egenskap i veiledning er veileders nærvær og tilstedeværelse, samt evne til å lytte, ofte omtalt som aktiv lytting (Pettersen & Løkke, 2019). Tveiten (2019) henviser til Burnard som beskriver tre nivåer for lytting; nivå 1 hvor den veiledede snakker, men det er ingen relasjonsutvikling. Nivå 2 innebærer at den veiledede forteller, veileder lytter og kan oppleves som empatisk. På nivå 3 er veileder i tillegg bevisst egne tanker, følelser og kroppsreaksjoner.

Aktiv lytting innebærer at veileder lar den veiledede fortelle historien sin ved å bruke minimumsresponser som «mm», «javisst», «akkurat» samt oppmuntrende ord som «det var interessant», eller «fortell mer om det». Her spiller også kroppsspråk og toneleie en viktig rolle.