2.3.1 målsamtale eller forventningssamtale

I denne fasen gjennomføres en målsamtale eller forventningssamtale. Flere studier løfter frem betydningen av denne samtalen og at alle involverte, praksislærer, praksisveileder og student deltar i denne samtalen. Forventningssamtalen bør ha en plan og være tydelig på hensikten. Ved å utarbeide spørsmål og temaer som presenteres i samtalen, skapes en forutsigbar og hensiktsmessig grunn for samtalen. Det er naturlig å starte samtalen med en presentasjonsrunde. Det er viktig at gjensidige forventninger blir avklart, og at både praksislærer og praksisveileder har de samme forventningene til hva studentene skal lære i løpet av praksisperioden. Studentenes læringsutbytte bør derfor være et eget tema i samarbeid mellom student, lærer og praksisveileder (Aigeltinger, Haugan & Sørlie, 2012; Hauge et al, 2016; Ekman et al. 2019).

Å samtale om struktur, rammer, kontrakt og normer i veiledningen er også med på å fremme trygghet og tillit. De involverte i veiledningen bør utarbeide en strukturert plan over veiledningen som inneholder tider for veiledning og vurderingssamtaler, varighet og rom hvor dette skal skje. Hvordan praksislærer, praksisveileder og student skal arbeide sammen bør også være et tema i denne samtalen. Studentens stemme er viktig, og at han/hun får fortalt hvordan hun/han lærer best. Det er også betydningsfullt at studentens individuelle mål blir etterspurt. Hva ønsker studentene å lære, hva ønsker/trenger han/ hun å utvikle i akkurat denne praksisperioden. Slike spørsmål kan stimulere og engasjere dem til å tenke på hvem de vil bli som profesjonsutøver. Ved å stille slike spørsmål viser man at man er interessert i dem utover det å være i studentrollen, og at læring handler om hele mennesket (Sandvik et al. 2015).